Ny forskning tyder på at for kvinner i 40-årene og oppover, ser svaret ut til å være ja.
"Først og fremst vil jeg understreke at det å være fysisk aktiv eller å trene er fordelaktig når som helst på dagen," sa studieforfatter Gali Albalak, en doktorgradskandidat ved avdelingen for indremedisin ved Leiden University Medical Center i Nederland.
Faktisk ignorerer de fleste retningslinjer for folkehelse helt rollen som timing, sa Albalak, og valgte å fokusere mest på "nøyaktig hvor ofte, hvor lenge og med hvilken intensitet vi bør være aktive" for å få mest mulig hjertehelsefordeler.
Men Albalaks forskning fokuserte på inn- og utsiden av den 24-timers våkne-søvn-syklusen - det forskerne omtaler som døgnrytme. Hun ville vite om det kan være «en mulig ekstra helsegevinst ved fysisk aktivitet» basert på når folk velger å trene.
For å finne ut av det, vendte hun og hennes kolleger til data som tidligere ble samlet inn av UK Biobank som sporet fysisk aktivitetsmønstre og hjertehelsestatus blant nesten 87 000 menn og kvinner.
Deltakerne varierte i alder fra 42 til 78, og nesten 60 % var kvinner.
Alle var friske når de var utstyrt med en aktivitetsmåler som overvåket treningsmønstre i løpet av en uke.
På sin side ble hjertestatus overvåket i gjennomsnittlig seks år. I løpet av den tiden utviklet omtrent 2900 deltakere hjertesykdom, mens rundt 800 fikk hjerneslag.
Ved å stable hjerte-"hendelser" opp mot treningstiming, fastslo etterforskerne at kvinner som primært trente på "sen morgen" - altså mellom ca. 08.00 og 11.00 - så ut til å ha den laveste risikoen for å få enten hjerteinfarkt eller hjerneslag.
Sammenlignet med kvinner som var mest aktive senere på dagen, ble de som var mest aktive enten tidlig eller sent om morgenen funnet å ha 22 % til 24 % lavere risiko for hjertesykdom. Og de som for det meste trente sent på morgenen, så at den relative risikoen for hjerneslag sank med 35 %.
Likevel ble den økte fordelen med morgentrening ikke sett blant menn.
Hvorfor? "Vi fant ingen klar teori som kunne forklare dette funnet," bemerket Albalak, og la til at mer forskning vil være nødvendig.
Hun understreket også at teamets konklusjoner var basert på en observasjonsanalyse av treningsrutiner, snarere enn på kontrollert testing av treningstiming. Det betyr at mens avgjørelser om treningstid ser ut til å påvirke hjertehelsen, er det for tidlig å konkludere med at det fører til at hjerterisikoen øker eller faller.
Albalak understreket også at hun og teamet hennes er veldig klar over at det er samfunnsproblemer som hindrer en stor gruppe mennesker i å være fysisk aktive om morgenen.
Likevel antyder funnene at "hvis du har muligheten til å være aktiv om morgenen - for eksempel på fridagen din, eller ved å endre din daglige reisevei - ville det ikke skade å prøve å starte dagen med litt aktivitet."
Funnene fant en ekspert som interessant, overraskende og noe mystifiserende.
"En enkel forklaring kommer ikke til tankene," innrømmet Lona Sandon, programdirektør for avdelingen for klinisk ernæring ved UT Southwestern Medical Center's School of Health Professions, i Dallas.
Men for å få bedre innsikt i hva som skjer, foreslo Sandon at det fremover kunne være nyttig å samle informasjon om deltakernes spisemønster.
"Fra ernæringsforskning vet vi at metthetsfølelsen er større med morgenmat enn med kveldsinntak," sa hun. Det kan peke på en forskjell i måten metabolismen fungerer på om morgenen og om kvelden.
Det kan bety at "tidspunktet for matinntaket før den fysiske aktiviteten kan påvirke næringsstoffskiftet og lagringen som kan påvirke kardiovaskulær risiko ytterligere," la Sandon til.
Det kan også være at morgentrening har en tendens til å senke stresshormonene mer enn trening sent på dagen. I så fall kan det over tid også ha en innvirkning på hjertehelsen.
I alle fall gjentok Sandon Albalaks erkjennelse av at "enhver trening er bedre enn ingen trening."
Så "trene på den tiden av dagen du vet at du vil være i stand til å holde deg til en vanlig timeplan," sa hun. "Og hvis du kan, ta en fysisk aktivitetspause om morgenen i stedet for en kaffepause."
Rapporten ble publisert 14. november i European Journal of Preventive Cardiology.
Mer informasjon
Det er mer om trening og hjertehelse hos Johns Hopkins Medicine.
KILDER: Gali Albalak, PhD-kandidat, avdeling for indremedisin, underavdeling geriatri og gerontologi, Leiden University Medical Centre, Nederland; Lona Sandon, PhD, RDN, LD, programdirektør og førsteamanuensis, avdeling for klinisk ernæring, skole for helseprofesjoner, UT Southwestern Medical Center, Dallas; European Journal of Preventive Cardiology, 14. november 2022
Innleggstid: 30. november 2022